Hopp til innhold
NUPI skole

Diplomati og utenrikspolitikk

Hva er de sentrale spørsmålene knyttet til diplomati og utenrikspolitikk?
Aktuelt
Nyhet
Aktuelt
Nyhet

Victoria Sjöberg har skrive årets beste studentartikkel

Sjöberg er vinnar av Ordingprisen 2023 – tidsskriftet Internasjonal Politikks pris for beste artikkel skrive av ein student. Ekstra spesielt er det at det er ein artikkel basert på ei bacheloroppgåve, ikkje ei masteroppgåve, som får prisen i år.
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
Victoria Sjonberg.jpg
Aktuelt
Aktuelt

Nagelhus Schia utnevnt til Forsker 1

NUPI-forsker Niels Nagelhus Schia har fått professorkompetanse.
  • Cyber
  • Utenrikspolitikk
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Niels_169_small.jpg
Aktuelt
Ny forskning
Aktuelt
Ny forskning

Norden og utfordrende kunnskapsrelasjoner: strammere grep om internasjonalt samarbeid

Hva skjer når sikkerhet og liberale verdier får skjerpet oppmerksomhet i internasjonale forskningssamarbeid? Et nytt fokusnummer av Internasjonal Politikk ser på hva nordiske land gjør med sine kunnskapsrelasjoner til Kina og andre autoritære stater.
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Asia
070523_IP-lansering_nyhetssak.jpg
Hvor hender det?
Norge har i mer enn 75 år prøvd å «berolige» vår nabo Russland. Hva betyr det? Og virker det?
  • Defence
  • Security policy
  • NATO
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • North America
  • The Nordic countries
  • Conflict
Gine Rønne Bolling
Forskere

Gine Rønne Bolling

Vitenskapelig assistent

Gine R. Bolling jobber som vitenskapelig assistent i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun har en mastergrad i Politics of Conflict, Ri...

  • Defence
  • Security policy
  • NATO
  • Foreign policy
  • Europe
  • The Arctic
  • The Nordic countries
  • The EU
  • Defence
  • Security policy
  • NATO
  • Foreign policy
  • Europe
  • The Arctic
  • The Nordic countries
  • The EU
Aktuelt
Ny forskning
Aktuelt
Ny forskning

Slik vil Ukraina-krigen påverke norsk energi

Noreg bør få på plass ein energipolitikk som gjer det grøne skiftet mindre smertefullt. Men samtidig som Ukraina-krigen har sett fart i EUs fornybarambisjonar, kan han også ha kjøpt Noreg meir tid til å tilpasse seg, ifølgje ny NUPI-rapport.
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Norden
  • Konflikt
  • Klima
  • Energi
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Public–Private Development Cooperation: Interface and Conflicting Logics in the Formation of a Strategic Partnership

I denne artikkelen tar Jon Harald Sande Lie for seg offentlig-privat samarbeid (PPP) i bistandssektoren og hvordan dette kan føre til at offentlige bistandsmidler, egentlig ment for fattigdomsbekjempelse, ender opp med å fremme norske private aktørers interesser i Etiopia. Mer overordnet handler den om hvordan PPP-agendaen i bistandssektoren etablerer relasjoner mellom aktører med konkurrerende logikker som vanskelig lar seg forene i praktisk partnerskap og som dermed bidrar PPP i praksis til å undergrave PPP-agendaens hensikt. Empirisk handler artikkelen om Norads innovative strategisk partnerskapsprogram for å koble norsk næringsliv sammen med bistandsaktører i såkalte ‘public-private partnerships’ (PPP); og den handler om hvordan det offentlige Norge med kronprinsparet i spissen ledet an en større næringslivsdelegasjon til Etiopia på søken etter investeringsmuligheter og kontrakter. Og den handler om Yaras visjon om å utvinne pottaske for kunstgjødselproduksjon i Dallol, i Etiopias Afar-ørken – et prosjekt de var villige til å investere en milliard dollar i, men som de etter sigende endte med å selge for en dollar. Og den handler om det strategiske partnerskapet mellom Utviklingsfondet og Yara, og om hvordan ambisjonen og presset om å få til et strategisk partnerskap gjorde at Utviklingsfondet engasjerte seg i et bistandsprosjekt utenfor sitt etablerte kompetanseområde: om å renovere en yrkesskole, fra pensum til infrastruktur, for å kunne gi lokale ungdom utdannelse og dermed Yara bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Samtidig er det ikke det artikkelen egentlig handler om. Egentlig handler artikkelen om PPP-agendaen i praksis. PPP er ikke nytt, men det representerer et nytt mantra i bistandssektoren, hvor viktigheten etableres i og av bærekraftsmålene (nr. 17) hvor offentlig-privat samarbeid ansees som avgjørende for å frigjøre det årlige behovet for 2,5 billioner dollar for å realisere de 16 andre SDGene. PPP ser bra ut på tegnebrettet, men kart og terreng er ikke det samme. Artikkelen går forbi det offisielle nivået, hva som står i kontrakter, og som ytres i festtaler, til å se på PPP i praksis og hva som skjer i møtepunktet mellom offentlig og private aktører. Artikkelen viser hvordan private og bistandsaktører følger to forskjellige logikker og ansvarlighetsregimer, som vanskelig lar seg forene i praksis og i reelt partnerskap. Bistanden følger en ‘not for profit’-logikk, hvor organisasjonen forholder seg til et dobbelt ansvarlighetsregime: ‘oppover’ til bevilgende myndigheter og deres krav, og ‘nedover’ til mottagerne og deres rettigheter, behov og ønsker. Private aktører derimot, har en ‘for profit’-logikk der de i all hovedsak står til ansvar overfor investorer og eiere. Disse forskjellene gjør reelt partnerskap vanskelig. Således viser artikkelen til en mer fundamental utfordring med offentlig-privat samarbeid i bistandssektoren: at koblingene mellom aktørene, praksisene og kunnskapsfeltene som PPP-agendaen iscenesetter bidrar til å undergrave PPP i praksis. Artikkelen viser således hvordan et offentlig finansiert bistandsprosjekt blir en proxy for private interesser, men ikke nødvendigvis pga. dårlige intensjoner eller motstridende interesser blant de involverte aktørene, men heller som et resultat av de praksisene og kunnskapskampene som PPP agendaen produserer i praksis.

  • Utviklingspolitikk
  • Afrika
Journal of development studies.jpeg
  • Utviklingspolitikk
  • Afrika
willian-justen-de-vasconcellos-LzwNq8DVQzs-unsplash[1034].jpg
Forskningsprosjekt
2024 - 2027 (Pågående)

Politics and Security in the Arctic (POPSARC)

POPSARC tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet ...

  • Defence
  • Security policy
  • NATO
  • Cyber
  • Regional integration
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • Europe
  • The Arctic
  • The Nordic countries
  • Governance
  • International organizations
  • Defence
  • Security policy
  • NATO
  • Cyber
  • Regional integration
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • Europe
  • The Arctic
  • The Nordic countries
  • Governance
  • International organizations
Hvor hender det?
Det skal Den internasjonale domstolen i Haag ta stilling til.
  • Terrorism and extremism
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • The Middle East and North Africa
  • Humanitarian issues
  • Conflict
  • Human rights
  • International organizations
  • United Nations
Hvor hender det?
Mange i Norge tenker på Den europeiske union (EU) som et fellesskap for økonomi og handel, men unionen bidrar i økende grad også til sikkerheten i Europa.
  • Defence
  • Security policy
  • NATO
  • International economics
  • Trade
  • International investments
  • Foreign policy
  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • The Nordic countries
  • Conflict
  • The EU
1 - 10 av 1571 oppføringer